|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| DÅPSSTED OG
DÅPSHANDLING |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
 |
|
| |
Deltakelse i
det kristne fellesskap går gjennom dåpen. Det var derfor naturlig at
døpefonten var plassert ved inngangen i vest, slik vi ser det på
bildene. Til venstre fra Gotland og til høyre fra misjonstiden i
California (St. Barbara). |
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
| |
Gjerne var det
laget et lite dåpshus. Det kunne gjøre det litt lunere i en kald kirke.
(Tjølling kirke, venstre).
Dåpsstedet kunne være markert også med en mer åpen konstruksjon (Dypvåg
kirke, høyre).
På begynnelsen av 1800-tallet blir mange
døpefonter flyttet frem i kirkerommet. Man mistet da symbolikken med
dåpen ved inn-gangen. |
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| I Voss klager
presten (1818) over dårlig plass ved inngangen. Han og fadderne er
utsatt for trengsel av tilskuere og folk på vei ut. Bare et fåtall av
menigheten kan se handlingen. Det blir mye snakk blant folk, slik at
presten må anstrenge seg for at selv de nærmeststående kan høre hans
røst. I 1820 fikk Voss kirken et annet
dåpssted. Ved at alle handlinger
konsentreres i korområdet blir det er sterkere skille mellom skip og
kor. Det blir også dårlig plass i koret. Derfor ser vi ofte at
døpefonten er stuet til side og blir først tatt frem ved dåp. På bildet
til høyre er døpefonten gjemt bak korskranken. |
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
Det er ønskelig at dåpen skjer i "menighetens midte", at den er synlig
for menigheten. Men døpefonten bør også være synlig når det ikke er dåp.
Den bør helst ha en fast plass på veien mellom inngangen og alteret.
Se "Kirken som bygg og bilde" s.184-192.
Til høyre er døpefonten flyttet ut til
krysset i korskirken. Det er en fin plass. Dersom sitteplassene mellom
tverrgangen og koråpningen i tillegg kunne snus 90 grader mot midtaksen,
ville vi få et kirkerom med langt større "spillerom". |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| I Rønvik kirke
som er tegnet av arkitekt Reidar Berg, og vigslet i 1997, står
døpefonten midt i rommet i et område som er markert med 4 søyler.
Menigheten sitter rundt bordalteret i en halvsirkel, men har samtidig
kontakt med døpefonten, selv om noen må snu seg litt. Det er plass til
at en kiste med følge kan passere forbi døpefonten.
Når døpefonten står på/i veien ut av
kirken, kan det benyttes som et stoppested ved vielse og begravelse. Å
bruke vannet kan både stå symbol på fruktbarhet og en ny begynnelse.
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Dåp i Dalsbygda
kirke, Os i Østerdalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
|
Her forteller
bildene hva som skjer. Døpefonten står ute i skipet og de fremste
sitteplassene er vendt mot midtgangen.
Til sist er det besteforeldrenes tur. Og
dåpsbarnet heter Maja. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|