 |
|
|
I Gudstjenestebok for Den norske kirke, del II
Kirkelige handlinger leses en bønn etter at "vannet helles i
døpefonten": "Herre Jesus Kristus, du har
sagt at ingen kan komme inn i Guds rike uten å bli født på ny av vann og
Ånd. Vi takker deg fordi dåpens vann ved ditt ord er en nådens kilde,
der du forener oss med deg og gir oss del i den seier du vant ved din
død og oppstandelse. Nå kommer vi på ditt ord og ber deg, Herre, la den
nye fødsel skje ved din skapende Ånd."
Handlingsteksten tar for gitt at det brukes
en kanne med vann som helles i et fat. Men i bønnen fremkommer elementer
fra oldkirkens dåpspraksis som viser til noe mer. Å bli døpt var å
senkes ned i dypet, til kaoskreftene, for å dø, for så å gjenoppstå med
Kristus. For å styrke dåpskandidaten i kampen mot ondskapens krefter,
ble han smurt inn med olje, lik gladiatorene før de gikk til kamp.
Hentydningene i teksten blir utydelige når man ikke kjenner til
tidligere dåpstradisjoner.
Så lenge dåpen foregikk i en sjø, elv
eller bekk kunne ikke dåpsvannet "fanges". Noe annet ble det når man
fikk et basseng eller kum. Dåpsvannet kunne da ble sett på som noe
spesielt, noe som var innviet, - noe som hadde kraft. Det ble behandlet
på en spesiell måte. Etter dåpen ble vannet ført til jorden via et hull
i dåpsbassengets bunn, eller vannet ble helt via et avløp hvor også
andre hellige rester tok veien (piscina).
Til tider har dåpsvannet blitt sett på
som så hellig og kraftfullt at det bare har blitt skiftet enkelte
ganger. Vannet har blitt tatt vare på, bl.a. ved at døpefonten fikk et
lokk. Lokket kunne også tjene som beskyttelse, slik at det ble
vanskeligere å stjele vann fra døpefonten til hekserier. Et tungt lokk
må heises opp. Da har man også fått en baldakin som markerer dåpsstedet. |
|
 |
|
|
Til venstre,
døpefont med rennende vann. Over, døpefont med avløpsrør. Til venstre,
lokk/hatt på døpefonter, og en baldakin. Under og til venstre,
piscina, avløp for hellig vann. Nederst til venstre, vievann ved
inngangsdøren til påminnelse om vår dåp. |
|
|